loading...

Marint avfall är en gemensam utmaning för länderna runt KASK regionen. projektet ren kustlinje har till föremål att etablera innovativa samarbeten mellan forskningsinstitutioner och offentliga förvaltningar.
ett samarbete mellan sverige, norge och danmark

Visjon

ett rent hav vår framtid

Kustkommunerna runt Skagerak och Kattegatt är hårt drabbade av de problem och kostnader som det så kallade marina avfallet för med sig. Årligen samlar kommuner, frivilliga organisationer och privatpersoner in tonvis med avfall som till stora kostnader transporteras bort för destruktion.

Avfallet behöver samlas in för att minimera skada och lidande på människor och djur samt att de hotar ekologiska system. Även den så betydelsefulla turistnäringen och rekreationen för kustbefolkningen drabbas av nedskräpade stränder, holmar och skär.

Genom projektet Ren kustlinje ska minst 34 aktörer från Sverige, Norge och Danmark samverka för att utveckla nya smartare och mindre kostsamma metoder, modeller och tekniker för att hantera det marina avfallet effektivare i framtiden. 

Marint skräp färdas över stora områden med vind och havströmmar och är idag ett internationellt miljöproblem. 

Lik oss på facebook!

Nyheter

2016 > 02

I motsetning til det man hittil har trodd viser ny forskning at mikroplast ikke er en vesentlig kilde til miljøgifter i havhest. Sjøfugl får i seg det meste av miljøgiftene gjennom maten, konkluderer forskerne.
 

Millioner av tonn med plast flyter rundt i alle verdens havområder, det aller meste i form av mikroplast. Når bølger, vær og vind tærer på avfallet brytes det ned til mikroskopiske partikler som blir værende i havet i lang tid. Forsøpling av havene er et omfattende miljøproblem også i Norge.
Ofte havner mikroplasten i magesekken til marine organismer, der den kan gjøre stor skade. I tillegg kommer bekymringen om miljøgifter knyttet til plast.

For selv om ikke all plast inneholder miljøfarlige stoffer, har plasten også den evnen at den binder til seg vannavstøtende, fettløselige organiske miljøgifter fra omgivelsene. Og gjenspeiler dermed konsentrasjonen av miljøgifter i havet.

Havhest indikator på plastforurensning


Havhest (Fulmarus glacialis) hører til stormfuglene, sjøfugler som tilbringer det meste av tiden på åpent hav og kun oppsøker land i hekketida. De beiter på fisk, krepsdyr og annen føde i overflaten og kan dermed forveksle avfall med mat.

Undersøkelser har vist at de fleste havhestene har plast i fordøyelsessystemet. Mengden plast i havhest regnes derfor som en representativ indikator på forsøpling av havet.

– Mikroplast kan bli værende i fuglemagen i uker og måneder. Vi ville undersøke i hvilken grad miljøgifter fra plast tas opp i fuglenes vev, sier Dorte Herzke, seniorforsker og seksjonsleder ved NILU – Norsk institutt for luftforskning.

Sammen med Tycho Anker-Nilssen, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), har hun ledet prosjektet der en gruppe forskere fra Norge og Nederland har undersøkt sammenhengen mellom mengden plast og miljøgifter i havhest. Til forskernes overraskelse fant de ingen sammenheng.

Miljøgifter kommer hovedsakelig fra maten

Forskerne undersøkte i alt 75 havhester og sammenliknet mengden miljøgifter i plast fra fuglenes mage med nivåene av de samme substansene i fuglenes lever og muskulatur. 

– Vi fant ingen store forskjeller i miljøgiftkonsentrasjonene i fugler som hadde inntatt mye plast sammenliknet med fugler som hadde mindre plast i magen. Plast ser altså ikke ut til å være en vesentlig kilde til miljøgiftopptak i disse fuglene, forklarer Herzke.

Derimot viser studien at fuglenes miljøgiftbelastning høyst sannsynlig reflekterer nivået av miljøgifter i fuglenes byttedyr.

– Stikk i strid med hva vi trodde fant vi ut at plasten ikke vesentlig frigir miljøgifter i magen til havhesten. I mye større grad tar den til seg miljøgifter fra maten fuglen har spist og gjenspeiler miljøgiftkonsentrasjonen i byttedyrene, forklarer Herzke.

– Denne studien viser også at det ikke er tilstrekkelig å se på enten plastbiter fra magesekken til fugl eller kun undersøke organene fra fugl med plast i magen. For å få det fulle bildet må disse sees i sammenheng. Og det er det ingen som har gjort før oss i Norge.

Godt nytt

Sjøfugl befinner seg på toppen av næringskjeden og får i seg miljøgifter fra alle leddene lavere ned. Høye giftkonsentrasjoner kan ha en rekke negative konsekvenser for sjøfugl og blant annet føre til hormonforstyrrelser og tynnere eggeskall.

– At plasten ikke øker fuglenes miljøgiftbelastning er selvsagt en god nyhet i en ellers dyster virkelighet for sjøfuglene, supplerer Tycho Anker-Nilssen.

Men forskerne vil langt fra frikjenne plasten.

– Vi kan ikke utelukke at plasten ikke overfører noen miljøgifter, men vi vet nå at den gjør det i langt mindre grad enn byttedyrene til havhesten, sier Anker-Nilssen.

– I tillegg tar plast opp plassen i magesekken, og det kan i verste fall føre til at fugler sulter i hjel.
Selv om denne studien var rettet spesifikt mot sjøfugl, tror forskerne at resultatene kan ha overføringsverdi til andre virveldyr.

Artikkelen ble først publisert på Forskning.no og er skrevet i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Läs hela inlägget »

Har du en god ide som kan bidra til å rydde opp i havet? I så fall har miljødirektoratet penger!

Miljødirektoratet deler i år ut 15 millioner kroner til tiltak mot marin forsøpling.
I fjor mottok vi nærmere hundre søknader fra engasjerte strandryddere over hele landet. 21 prosjekter fikk støtte.

Hva kan man søke om?
Tilskuddsmidlene kan gå til oppryddingstiltak både i strandsonen, langs elvebredder og på havbunnen.

Det kan søkes støtte til koordinering av ryddeaksjoner og transport og innlevering av avfallet til godkjent mottak, inkludert fjerning av eierløse fritidsbåter.
Vi ønsker også å støtte forebyggingstiltak som informasjons- og veiledningsmateriell, holdningskampanjer, undervisningsopplegg og workshops, men hovedsakelig de som er rettet mot spesifikke sektorer, næringer eller avfallstyper.

Hvem kan søke?
Frivillige organisasjoner, foreninger, ideelle stiftelser, og offentlige foretak og bedrifter kan søke om støtte til denne ordningen. Nedre søknadssum er 250 000 kroner.
Flere kan gå sammen om å levere en søknad, men én må stå ansvarlig.
Send inn søknad her innen 7. mars 2016

– I fjor fikk vi inn mange svært gode søknader. Vi håper folk er like ivrige i år. Marin forsøpling gjør stor skade på miljøet, vi trenger all den hjelp vi kan få til å få bukt med problemet, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Les mer her.

Läs hela inlägget »

Kalender

tips och ideer

Kom gärna med förslag och ideer till oss som vi kan ta tillvara på i projektet. 

Viktig informasjon till partner

Vi har nå begynt å bruke prosjektstyringsverktøyet Basecamp. Logg inn på partnersiden for å finne link til prosjektets side.

Får du ikke tilgang eller trenger hjelp? Ta kontakt med Martin Norderhaug.

E-post: eginor@ostfoldfk.no

Marlisco

MARLISCO projektet är ett projekt som vi gärna hänvisar till och vars övergripande mål är att öka allmänhetens medvetenhet, underlätta dialog och främja medansvar bland olika aktörer mot en gemensam vision för en hållbar hantering av marina avfall över alla europeiska hav.

MER FILMMATERIAL
2013 utlyste MARLISCO projektet en videotävlig bland unga europeer. Öppna länken nedan för att ta del av vad barn och ungdomars syn på problemen med marint avfall och vad de anser behöver ske. Filmerna rekommenderas verkligen! Följ länken: http://www.marlisco.eu/video-contest.en.html